K A N P O L I T I K K E N D Ø D ?

Jeg var på litteraturhuset, etter å ha brukt fem timer på to kaffeer med en venninne. Det var gode fem timer.

Der lå det en bok på bordet i nordvestre hjørne; Hvordan er det med Norsk politikk. Under titel Dikt.

Det jeg så og leste var: Hvordan er det med Norsk politikk. Undertittel: Død.

Og dette har jeg ikke sagt så mye om enda, men jeg opplever ofte, at ting jeg får en innskytelse på eller en tanke om, stemmer. Ha, tenk om det stemmer!! Hva om norsk politikk dør? Og om all politikk dør og blir borte? Hva skjer med et land da? hva skjer med verden? Jeg er tom, noen innslpill på det?

Men om jeg tenker død i betydningen transformasjon blir ikke tanken fullt så fjern. Nåtidige verdensomspennedne systemer blir erstattet med organisasjoner som jobber på tvers landegrenser, med utgangspunkt i enkeltindividers og enkeltgruppers rettigheter. Alle med en grunntanke om at alle er likeverdige. Ville fordelingsresultatet mellom moder jords goder se annerledes ut da? Strukturen i samfunnet ville endre seg, fokuset ville endre seg. Dette skal jeg spekulere mer på.

Jeg trenger hjelp. Blir dere med på en tankedugnad? Hva gjør man i et intersseorganisasjonssamfunn med penger, lover og relger, er overordna belutinginer en saga bott? Kan politikken dø?

Jeg vet at når det gjelder byutvikling og boligbygging i f.eks. nederland, så har bydelsutvalgene det siste ordet. Og det er heller ikke uvanelig med Charetter; der fagfolk inviterer brudere/bydelsborgere/de ombyggingen gjelder med på en fire dagers intnsiv planproseess, hvor alle kan komme med innspill på det som angår dem.

Her til lands har miljøverndepartementer kommet med en stedutviklingsveileder, hvor de anbefaler brukermedvirkning. borgerne gis mulighet til å bli hørt direkte. noen tar en avgjørelse, men gjennom prsessen blir det klargjort, hvorfor det endelig resultatet blir slik.

Når belutningen blir tatt i fora nærmere de den gjelder får man en sterkere forankring i folket. Det gir større ansvarlighet og mindre fremmedgjøring. Alle har rett til å ha innflytese over egne liv!!

Jeg viser til innlegget Grisen og Mat, etikk og politikk, hvor jeg endte opp med en tanke om bakgårdsgiset og neper på løvebakken. Jeg konkluderer her med: jeg er ikke så sikker på at fremtiden er å sende politikere rundt omkring i verden, det er mer effektivt å la menneskene som kjenner sin egen situasjon på kroppen får bestemme. Nærhet til prosessen, nærhet til livet og nærhet til seg selv. Hvordan transformere politikken?

U N N S K Y L D N I N G

" Det finnes ingen unnskylding" var den overskiften jeg bet meg fast i når jeg gikk inn på startsiden i dag. Hæ, tenkte jeg med en gang. Bortforklaringer finnes ikke, men unnskyldning i form av tilgivelse og forståelse finnes.

Men er det mulig! Er det mulig i vår mennesklige verden, er det mulig å tilgi alt? Saken er at Finnland ikke vil signere konvesjonen mot klasevåpen. En gammeldags krigføring, som går utover sivile. !00 land signerer, Spania, Storbritania og Norge har startet opp å delegge sine klasevåpen. Mens andre vil ikke gå imot.

http://www.abcnyheter.no/node/78812

Hva skal man se på hva skal man påvirke og skal man 'tilgi' en stat som ikke vil støtte et forbud mot slike våpen?

Det finnes mange saker. Overskrifter er lette å henge seg opp, man vet ikke alt. Over skrifter om barn som lider, mennesker som tortureres, gamle som kveles maten sin, aleine, på sykehjem. En annen mildere variant; 'vil ikke ha klimavennelige nybygg'. I min verden tenker jeg, 'ahh, er det mulig!!' Er det mulig at man ikke vil være med på det jeg tenker er fremtidsretta? Eller denne, Politikere får kurs for å motsette seg aksjonister'. Sett lokk på meninger, hurra.

Hva skal til for å øke forståelse, hva skal til for å få de til å tenke som meg??!!!

T Y V L Y T T I N G P Å B U S S E N

Vi har vel alle gjort det. Overhørt samtaler. Denne samtalen var mellom to venninner som gikk første året på videregående skole. Den gikk omtrent som det her:
A: 'Jeg synes det er så kjedelig å gjøre lekser, jeg får ikke gjort noen ting!'
B: 'Jamen, da må du si til deg selv at du må gjøre det. Bare gjør det. Du kan ikke la være å gjøre det vet du'
A: 'Ja, jeg sier jo det til meg selv, tror du jeg er dum eller? Jeg sier det hele tiden, men jeg gjør det ikke likevel.'
B: 'Men da er det noe i underbevisstheten din som forteller deg noe annet'
A: 'Ja, jeg vet jo det da, men jeg klarer ikke gjøre det'
B: 'Da må du fortelle underbevisstheten din at du må gjøre lekser. Jeg vet ikke hvordan, men på en eller annen måte må du fortelle den det'

Så gikk samtalen bare over i hvikle fag de likte og betydningen av gode lærere. Matte var gøy på ungdomsskolen fordi læreren var 'smily', men på vdg. ble det bare dårligere kommentarer. Noe som er verd en kommentar i selg selv. Men ikke nå, fra meg.

Jeg vil si litt om

1. det som er gøy
2. det som er plikter
3. hvordan snakke til underbevisstheten sin.

1. Det er mye som er gøy. Vitser og kiling, spontane kommentarer, folk som snubler. Og hvordan man oppdager det som er gøy er og en sak. Sannsyneligvis er det mye mer gøy i livet enn det du oppdager. Se deg rundt. Vær her og nå. Prøv å se det kjente med nye øyne og jeg tror verden vil se litt annerledes ut. Våge å gjøre det du har lyst til. Det er hvordan du tenker om det, som er saken. Du har valget til endring og handling.

2. Noen ganger må vi bare gjennom noen rutiner. Det er ikke alt som er like gøy. Og noen ganger i livet er det sånn at vi jobber mer enn andre, vi gjør en innsats for andre, fro oss selv, for å få mer tid en annen gang, eller for å få mer penger. Og noen ganger må vi gjøre ting som ikke er like spennende, fordi vi er en del av et samfunn, vi har en jobb, vi skal ta en eksamen. Jobbe overtid, betale regninger og familiemiddager kan føles som plikter. Men du har valget. Det er hvordan du tenker om det som er saken. Du har valget til endring og handling.

3. Det å snakke med underbevisstheten kan være en diffus sak. Jeg forstår godt at de skifta samtaletema der. Man vet at den virker, men ikke hvordan. Sånn sett burde det være et fag på skolen. Hvordan endre tankemøster og inntilling til livet. Det er hardt å vokse opp. Deter hardt å inne ut hvem man selv er i møte med familie, venner, skole, foreninger, media- det følte presset. En måte å snakke med underbevisstheten sin på hadde vært et godt redskap for livet, for læring og egen selvrespekt.

Ja, så var det hvordan. En enkel smørbrødliste hadde vært lett. Jeg har ikke det og jeg er ingen ekspert på underbevissthet. Men jeg har skjønt at den er en luring! Det lurer seg fram og opp og slår til på de mest rare og god eog dumme øyeblikk. Så da tenker jeg; er den en luring, så får jeg også være en luring. Jeg kan lure underbevisstheten min. Jeg gjorde det seinest i dag. Bevissheten lurte i alle fall en del av meg selv. Jeg satt på toget mot kjøreretningen og var kvalm. Så lukket jeg øynene, sa til meg selv, jeg er ikke kvalm, dette kvalmen er ikke en del av meg, jeg føler meg frisk, rask og opplagt. Så ble jeg det. Høres for enkelt ut; men det er sant.

Man kan overstyre negative tanker som kommer snikende - kanskje fra underevisstheten - eller fra et annet sted i deg selv. Man kan tenke det motsatt og mate seg selv med en annen sannhet, til det blir sant. Det er hvordan du tenker som er saken. Du har valget til å endre det negative og handle deretter.

Jeg har tenkt meg ut av mange floker. Og jeg har surra meg inn i større floker enn nødvendig. Noen ganger trenger jeg hjelp til å komme meg ut av tankefloker, jeg trenger venner, jeg har og fått hjelp i regresjon. Det er der underbevissheten begynner virkelig å bli innfløkt. Dette skulle bare være noen lette betraktinger etter en busstur, så mer om det en annen gang. Og enda jeg har erfaring med hvordan jeg snur en tanke, så er det ikke alltid jeg gjør det og i alle fall ikke handler deretter. Men uansett, så vet jeg, jeg har valget, det er hvordan jeg tenker som er saken. Jeg sitter med nøkkelen.

H I L S E N T I L H J E R T E T M I T T

Jeg ønsker herved hjertet mitt velkomment!

Forhistorien: Etter å ha vært på en fantastisk fest med mye varme, latter, kjærlighet, dans og vin satt jeg med en følelse at alt dette var ikke en del av meg. Eller jeg slapp det ikke inn.

Hvorfor?

Det var det store spørsmålet et par dager. Grunnen var nok at jeg ikke var glad nok i meg selv. Ubetinget glede, godhet og kjærlighet er noe jeg ikke har lært megJeg trodde ikke jeg fortjente det; ikke fult ut. Langt på vei kunne jeg kjenne den godheten fra andre og gi det samme tilbake. Men likevel, den kvelden kjente jeg at en liten del av meg holdt igjen.

Jeg er veldig glad og takknemmelig for den oppdagelsen. Selv om det førte til noen dager med sårhet, røde øyne på jobb, telefoner og mail til venner, det føltes som om hjertet lå sårt og åpent på utsiden og frustrasjonen var tidvis stor: jeg ville bare ha denne vonde følelsen vekk, uæææ.

Løsningen ble å leve med det en stund, kjenne på det, godta at sånn har det vært, også ta ansvaret selv. Jeg skal være glad i meg selv, jeg har lov til å bare være tilstede i livet mitt, uten å stå til rette, uten å skulle prestere, uten å skulle bli målt og vurdert. Eller rettere sagt, uten å føle at jeg skal stå til rette, uten å føle at jeg skal prestere, uten å føle at jeg blir målt og vurdert.

En vanlig tilstand, tør jeg påstå. Kjenner du deg igjen? Jeg har i alle fall registrert et stor antall mennesker jeg kjenner som opplever det samme- sånn innerest inne. Det å føle ubetinget kjærlighet er en vanskelig øvelse. Man blir satt grenser for når man er liten, og sånn er det livet fungerer. Mine foreldre hadde sin historie og førte den inn i livet mitt. Alle andre jeg møtte i livet mitt hadde også med seg sine lærte krav og betingelser for hvordan livet skal fungere. Det er jo en slags orden og trygghet i akkuratt det. På meg virket det sånn at jeg holdt meg selv tilbake. Og da er det jo helt håpløst å få ubetinget kjærlighet, fordi jeg ikke har tillatt andre å se alt. I alle fall har jeg ikke trodd det. Jeg vet jeg har noen rundt meg som ser, men jeg trodde ikke på det. Livet kan være en skjør øvelse.

Tror jeg på det nå? I alle fall i mye større grad. I så stor grad at jeg kikker på hjertet mitt og har oppdaget at det er stort, har mange uttrykk å by på, det er fult av muligheter, og jeg er glad i det og jeg kjenner det håper på å inkludere nye erfaringer og gode mennesker. Jeg har til og med oppretta denne bloggen for å dele med andre hva jeg har på hjertet! Hei, hei hjertet mitt. Jeg skal nok bøte litt på deg hver dag, så du gror, får leke og vokse og endelig får komme til din fulle rett. Puh, det tar tid å bli voksen.

La desember bli en måned hvor så mange som mulig åpner hjertene sine. La det stå til.

Hjertelig hilsen M

S T E D S U T V I K L I N G 1

Stedsutvikling handler om :

• identitetsutvikling
• kulturutvikling
• konsptutvikling
• småskalatiltak
• arealbruk

Mennekser skal trives.

Dagens aktører innen bygg og bo bransjen er:

Politikerne i form av lovgivning og kommunen som tomteeier,

Utbyggerne, investorer, som har til hensikt å tjene mest mulig penger.

Arkitekter en gruppe der mange ser på seg selv som kunstnere i det offentlige rom, i større grad enn å yte service til befolkningen.

De om som burde være aktører innen bygg og bo bransjen:

BEBOERNE, brukerne av byen, individene, med bistand og støtte fra overnevnte grupper

M Ø T E S T E D E R

Det er stor sammenheng mellom bykvalitet og byliv.

Steder å være, steder og ferdes, steder og møtes.

Noen punkter som forteller hva som er viktig for at vi skal trives og ikke mist stoppe opp å slå av en prat. Tenk hvor hygglig det er!!! Hva skal til for å stoppe opp? Vil og si at jeg tror gode omgivelser kan få mennesker til å smile- til seg selv og hverandre.

Under noen forsøk på 'faglige' momenter:

• bevegelseslinjer, er veier og stinett lagt på en måte så vi ikke blir fristet til snarveier så følger vi mennesker veien. Derfor er det viktig å ta hensyn til krysspunktene, hvor er det naturlig å bevege seg, hvor kommer vi fra og hvor går vi hen?


• lys, de fleste av oss, i de fleste tilfeller tiltrekkes av sola, av lyset. Et møtested med mulighet til å vende seg mot sør eller vest er vel nesten en selvfølge?


• klima, her snakker jeg ikke om det globale klima, men mikroklima, hvordan er vindretningen der det er planlagt at man skal stoppe opp? Undersøk hvordan hus, gjerder og andre elementer i byrommet påvikrer vind og trekk.


• vann, det er noe magisk med barn og vann, men og vi voksne tiltrekkes av vann. det er beroligende å se på, det virker og støydempende på trafikken. Det viser seg at bare en liten susing fra en fontene reduserer høy bylarm, fordi det er natur og ørene våre retter seg fort etter den 'naturlige' lyden.


• triangulation, det handler om det i byrommet som er annerledes, rart, underlig, som får folktil å stope opp og mene noe om det kunstverket, formasjonen, eller utstillingen som står der.

Jeg vil og trekke inn vegetajson som et element i byen. Som vann er og trær støydempene, de er og støvfjernere, lurtrensere og danner vegger i byrommene, er gode å hvile øynene på og er linjeførende (forsterker retning, tenk alleer, trerekker, eller i minre sakla, en plenremse, et bed. Menneskeplanta vegetasjoner formingselementer og retningsgivere i et byrom. Se mer om dette på nettsida mi. www.solaia.no/environment.

Vegger av vegatsjon påvirker også mikroklima slevfølgelig. Og jeg er glad i trær.

Det viktige er å undersøke hva beboerne ønsker og trenger, komme med forslag og innby til en dialog. Se og http://www.allgonn.org/. om plansmier

R Å D M A N N E N & D E B A T T E N ?

Jeg skal på et møte i formannsskapet i morra. Der skal jeg legge fram ideer om hvordan kommunen skal forvalte arealene sine de neste 50 årene.

Hører du hva jeg sier? Jeg skal legge fram... Jeg skal legge fram et arbeid som kommuneadministrasjonen har jobbet seg fram til. Formannsskapet skal på det grunnlaget vedta hvordan denne forhåndsvis lille kommunen skal fungere framover.

Det var lagt opp til en prosess, det var et ønske om at konsekvensene for utbygging skulle Vurderes. Det har noe å si for de som skal bo der om det skal være boliger eller næring på være på det jorde, ett annet jorde eller en fortetting i sentrum, nær stasjonen. Nå har dette blitt kokt ned til et beslutningsnotat om at det skal bygges et kulturhus på tomt A eller B, og at det skal være næring på det ene jorde og en bensinstasjon skal erstattes med en butikk, ja eller nei?

Derfor spør jeg, hører dere hva jeg sier? jeg i dette tilfelle er ikke jeg, men rådmannen. Men jeg Merete, skal være med og jeg synes det er trist at en beslutning skal være basert på meninger til en mann. hva slags stedsutvikling er dette?

Identitet, tilhørinhet, tenke stor skala, grøntdrag, tenke struktur og sammenheng, er viktig. har du bygd et hus skal det stå der i minst 80-100 år. Det er et stort ansvar.

Det har store konsekvenser for de som bor der og er brukere. La brukere, beboerne, menneskene få si sin mening. Kankjse det beste ikke er kulturhus, men at den lille kommunen er best tjent med et flerbrukshus, som inneholder kino, scene, musikkskole, øvingslokaler, pensjonistforening og speider. det utvida kulturbegrepet, det inkluderende huset i kommunen. Og jeg har en trdje meing om hvor det hadde egna seg å sette opp ett slikt bygg.

Med flere beboere i kommunen, hadde det vært klokt å se på veisystemet og dermed kan det åpne opp for andre byggealternativer. Men det må faktisk settes i et slags system og sees under ett.

En disusjon med utgangspunkt i svaralternativ A eller B er ikke en inkluderenede, åpen og problemløsende måte å tilnærme seg saken på. Ønsk meg lykke til.

Jeg skal jobbe videre og skaffe meg kunnskap til i morra. Kommunen: here I come

M A T, E T I K K & P O L I T I K K

Vi er blitt vant til at maten koster lite i forhold til inntekten vår. En tur i butikken viser at hyllene er fylt med billlige First price produkter, kjeks fra USA, kjøtt fra Brasil, tapas fra Spaina, en liter melk koster like lite nå som for 15 år siden. Du er nok ikke dummere enn at du skjønner hvor jeg vil med dette? I alle fall når du ser på overskriften på innlegget.


Er billig mat billig?

DEN BILLIGE MATEN I BUTIKKEN LYVER:. Den sier inenting om:

• tyning av jorda med tunge maskiner, sprøyting og kunstgjødsel
• uetisk dyrehold
• menneskersom i ulike deler av verden blir utnyttet som underbetalt arbeidskraft i jordbruk og matindustri
• prisen vi betlaer for å spise mat som er næringsfattig eller dirkete skadelig

OVERVEKT OG NÆTINGSINNHOLD. Jeg har og skrevet et innlegg om grisen. Den var feitere når jeg var liten. Nå er grisen blitt slanka og det på grunn av fokus på overvekt i vår del avverden. Tall fra WHO sier at nettoppovervekt er det største helseproblemet verden står ovenfor. Jeg er ingen ernæringsekspert, men noe sier meg at overvekt og kan komme av feilernæring fordi kroppen da er i ubalanse.

Derfor undrer jeg meg over hvorfor vi, som en kritisk forbrukergruppe, ikke stiller spørsmål om næringsinnhold i maten. I en radiokåseri forteller Astid Brekken om en en sammenlignende analyse av 27 grønnsaker og kornslag fra 1940 til 1991 som viser at maten har blitt tyna for næring. Vitaminer, mineraler og sporstoff er dratisk gått ned. For å kompensere dette fallet må man tilføre gjødsle til jorda.

ØKOLOGISK GJØDSEL Det er utviklet økologisk gjødsel som gir like mye næring i 100g poteter som i 500g poteter, dyrka på konvensjonell måte. Men skal det bli utbredt må forbrukerene stille krav. Stille krav til næringsinnhold, at maten vi spiser er god og etisk i forhold til både dyr og mennesker og moder jord.

CO2 OG LANDBRUK Den billige maten forteller heller ikke noe om er hva oljen har gjort med landbruket. Maskiner, kunstgjødsel, sprøyting, transport og pakking har ført til en økning av CO2 utsslippene knytta til matproduksjon og slag. I dag bruker vi 10 kalorier fossilt drivstoff for å produsere en kalori supermarkedsmat. I 1940 brukte vi en kalori fossilt drivstoff for å produsere 2,3 kalori mat. Vi spiser olje og spyr ut klimagasser

LANDBRUK. Hva slags jordbruk de ulike landene satser på er ikke tilfeldig, statlige regler og tilskudd styrer den enkelte bonde, mens den mektige matindustrien presser på for å oppnå en grenseløs global salgsarena. Denne tida med nesten religiøs tro på markedsliberalisme har det vært blafemisk å mene at det er heldig for det enkelte land å ha selvforsyning av mat. Noe som har vært størst til skade for utviklingsland. Land som har blitt rike, har hatt en fase hvor de verna om sitt eget landbruk. I en tid med både klimaendring og økt folketall i verden er det hensiktsmessig og holde oppe og øke det enkeltes land selvforsyning.

Hans Peder Brekk, landbruksminister, har uttalt at i løpet av 20 år skal vi i Norge kjøpe norsk mat. Det vil da si at vi skal fjerne oss fra den masseproduserte og langtransporterte maten. Det er meingsløst og sende kjeks halve kloden rundt, det er mer efektivt å utveksle oppskrifter. Spise god mat er en forutsetning for god helse. Steinalderdietten er den dietten mennesket har levd på lengst. Bondekosten var kanskje heller ikke så gal, selv om den ikke inneholder så mye frukt utenom epler, pærer og plommer. Så er det da og annerledes å spise ananas der ananasen vokser, enn ananas som er dyrka på store plantasjer, på utarma, kunstig gjødsla jord, som er plukka før den er ferdig moden, frakta med fly eller båt og modna på kjølelager. Kanskje er ikke det fremtiden?

NÆRHET. Forhåpentligvis er fremtiden nærhet til produketene, en visshet om at maten er full av næring, at ferskpressa juice er fersk og at vi vet noe om produksjonsmåte, forssilt brennselsforbruk, gjødsling og sprøyting, om kjøtt; foring av dyr, etisk dyrehold, forhold på slakteri. Mat som ikke er dyrka på store plantasjer der mennesker som har lite fra før, kunne utnytta jorda og dyrket sin egen mat. Sunn og etisk mat på alle måter. Kanskje er det ikke så fjernt å tenke grønnskasdyring i byene. Verne om og benytte den jorda vi har på en mest mulig helhetlig måte.

HVOR BILLIG ER DEN BILLIGE MATEN? Vi går inn i en tid med tradisjoner, det er ikke til å komme bort fra; de fleste juletradisjonene våre handler om mat. Det florerer med matoppskrifter på sylte og leverpostei, julekaker og hvordan man skal steike ribba. Ribba som vi vil ha billligst og best mulig, men jeg spør deg igjen, hvor billig er den billige maten? Er du villig til å betale mer? Vi trenger både debatt og handling i forhold til dette.

G R I S E N

I disse juletider vil jeg snakke litt om grisen. Ble inspirert til det etter å ha svart på en blogg hos en god venninne, Trude, Solaia Freedom. Jada, vi 'jobber' sammen, se http://www.solaia.no/.

Jeg har et avmålt forhold til jul. Men jeg er glad i ribbe. Jeg er glad i fett. Jeg savner fettet på grisen. Jeg er glad i koteletter og. Når jeg var liten sparte jeg fettranda til slutt, akkurat som glasuren på sjokoladekaka.

Bestemor hadde girs. Den spiste middagsrester, potetskrell og kålblader. Han var en fornøyd kar som grynta og spsite gladelig det som han fikk. Men nå har grisen vært på slankekur. Fett er blitt farlig og bonden forer grisen deretter. Det er ikke sikkert grisen lider- det er slett ikke sikkert at fett er sunt for grisen heller- men jeg likte det å se inn i griseøynene og si til han at han skulle kose seg, Nøff, nøff, svarte grisen.

Grisen har blitt lettere og traktoren har blitt tyngre. Produksjonskrav har ført til store jorder med ensidig dyrking av en sort gress, korn eller grønnsaker, denne dyrkningsmåten øker faren for sykdom på planter og skadedyr som igjen fører til økt bruk av sprøytemiddel. For å drifte de store markene har det blitt behov for store maskiner som komprimerer jorda og endrer jordstruktur og sikrulasjon av næringsstoffer, som igjen fører til økt behov for kunstgjødsel. Den nye produksjonsmåten utarmer jorda. I tillegg slipper disse maskinene ut store megnder CO2. Se mer i bloggen: mat, moral og politikk.

Det er blitt forska fram et nytt økologisk gjødsel som tilfører like mye næring i 100g poteter som i 500g poteter, dyrka på konvensjonell måte. Men skal det bli utbredt må forbrukerene stille krav.

Grisen er et symbol på at det nytter å stille krav.Den er og et symbol på nærhet til livet. En nærhet til hvordan vi lever, til livssyklusene, til liv og død, mat og helse. Nærhet til naturen, bakgrådsgrisen er et stykke natur. Nærhet i betydningen av å ha noe å si i eget liv. Nærhet i motestning til fremmedgjøring. Jeg gjør grisen i vedskjulet eller bakgårdsgrisen til et symbol på en symbiose mellom menneske og natur. Den spiser restene våre, lever godt til vi spiser den. Da vet vi hva den har fått i seg, vi vet den har blitt minimalt stresset i motestning til sine søstre og brødre i fjøs med 1200 gris under samme tak. Jeg har til og med hørt om en dame, med så stor omtake for grisene sine, at hun gav de en flaske rødvin før de skulle slaktes. Både hun og grisen vant på det. Grisen ble ikke stresset og gikk en salig død i møte, noe som fører til bedre kjøtt og det var i tillegg ferdigmarinert.

Vi bruker jord i den fattige del av verden til å brøfø oss selv. Jord de kunne benyttet til egen matproduksjon. Matvaremangel, bærekfat og sårbarhet, miljøkrise og fattigdomsproblem. Jeg har ikke svaret. Men en bevissthet på dette tror jeg er viktig. Under Roosvelt, ble det dyrket grønnsaker på deler av plenen ved det hvite hus. Obama; kanskje du skulle ansette gartner, gå foran med et godt ekspempel. Det ville øke interessen for hagebruk. Du skal jo være en brobygger. Kongen; bruk slottsparken til reddiker, Jens; bruk Løvebakken til neper! Og til min navnesøster og arealplanlegger i Oslo kommune: Merete Angelbakk Jensen: hvor blir det av kolonihagene, takhagene, de økologiske byggeprosjektene, de bilfrie bydelene, de gode grøntdragene. Time out i bygge og meglerbransje kan få en til å tenke annerledes i neste runde hvor det skal bygges.

Under og etter den 2. verdenskrig ble store deler av grønnsakene som ble konsumert i byen produsert i byen! Og grisen spiste restene. Hønene kakla i bakgården og dermed hadde folk egg til frokost. Er det en utopi, eller kan vi få tilbake den gode, fete grisen i bakgården. Det er nok ekte bærekraftig, i tillegg hadde det blitt en god jul til meg- og kanskje deg?

KUNST OG VITENSKAP

Virkeligheten!

Hva er det? Hvem vet det? Er det noen som har mer rett enn andre?

Jeg er djupt facinert over hva tenkologien har brakt fram, jeg er glad for mye av det vitenskapen har gjort opp gjennom tidene. Jeg er glad vi har inernett. Jeg er glad sykehus har tenkologi som kan hjelpe mennesker. Men jeg er ikke gald for at den(vitenskapen) skal ha monopol på hva som er sant.

DEN MÅLBARE VERDEN. Det er to ting. Vi lever i et samfunn hvor argument som 'økonomisk lønnsomt' og 'vitenskapelig bevist' gjør at mennesker nikker og hører etter. Men det er rammer som vi selv har satt oss inn i. Det er en struktur som vår vestlige, del av verden styres av- og forsåvidt en større og større del avverden. Det er ikke dermed sånn at disse tunge samfunnsstrukturene har rett.

Det finnes en verden utenfor rammen som samfunnet vårt er bygd opp i. Det finnes mysterier. Det finnes kjærlighet. Det finnes ånd. Det finnes eksistens og det finnes bevissthet. Det finnes intuisjon og det finnes følelser. Listen kunne vært lengere og annerledes. Men poenget er at det finnes en virkelighet vi ikke kan måle.

DEN IKKE MÅLBARE VERDEN, det utenfor ramma er like virkelig som verden innenfor. Det er bare vanskelig for oss å snakke om det, i alle fall og gjøre den delen av livet som en like gyldig og like verdig del som det økonomisk lønnsomme og vitenskapelig beviste.

Hvorfor? Menneskesyn: dette blir et eget tema på et seinere innlegg. Men kort; så har mennesket fjernet seg fra troen på at Gud/ånd fantes i alt og dermed hadde et annet forhold til 'alt'. Denne løsrivelsen har bare eksistert i noe hundrede år, mens mennesker har levd med en annen måte å omgåes på i titusener av år.

Vitenskapen er med på å bygge opp under dette. Den ser virkeligheten ved å ta en del ut av helheten, undersøke den også kalle det man fant for bevist. Men vi har gang på gang sett at dette endrer seg. (også et tema; utviklingen av teorier om hvordan verdensrommet ble til)

Språket er og en hindring i å kommunisere det som står utenfor rammen. Språket brukes og tl å måle mennesker, samfunn og hendelser. Hvilke ord vi bruker, hva vi legger i de ordene forteller mye om forståelsen vi har. Også de ordene vi bare bruker for oss selv, er med på å låse virkelighetsoppfattelsen. Derfor er følelser, intuisjon, kjærlighet, ånd, enda vanskeligere å fange med ord enn det konkrete. Det er det umiddelbare før vi setter ord på det som kanskje er det nærmeste vi kommer sannheten.

Se for deg noen blinde mennesker undersøke en elefant med hendene sine. Noen tar tak i foten og beskriver den som ru og rynkete. En annen når den ene støttanna og sier det han undersøker er hardt og glatt. En tredje tar tak i halen og sier den er tynn og hårete. Alle har beskrevet sannheten. Er du uenig i det? Sannhet er noe som er ditt og som er en del av det store bildet.

En bøkestamme; finnes det noe nærmere en elefant i Norge?

UNDERSØKELSE AV VIRKELIGHETEN. Så til punkt nummer to: Kunsten og vitenskapen to måter å undersøke virkeligheten på. Den ene har ikke mer rett enn den andre. Men noen ganger er det mer gangbart å ta vitenskpen i bruk, andre ganger trenger vi kustens stemme for å forstå og kommunisere verden vi lever i.

MOTPOLER. Noen ser kust og vitenskap som motpoler, men begge tar utgangspunkt i å undersøke noe de ikke har svaret på enda. Nysjerrighet, en ide, ønske om nyskapning og det å ligge foran nåtiden er en drivkraft i begge tilnærmingsmåter.
Vitenskapen har brukt for det intuitive i kunsten for å skape noe nytt og kunsten har brukt redskaper som vitenskapen har utviklet og økt uttrykksmulighetene gjennom det. Det er da nærliggende å tenke på animasjon og datakunst. Men og røntgenfotografiet, som søkte etter det som ikke var mulig å se med det blotte øyet førte til en ny søken blant kunstnere. Atomteorien og relativitetsteorien beviste at verden er annerledes enn slik den fremtrer. Dette gav inspirasjon til en oppblomstring av å søke det ukjente i billedkunsten.

Kunstnere som Kandinsky og andre (Kupa viser astrallegemer, Malevitsj viser indre balanse og Mondrian skreller vekk nesten alt og fyller bildene med lys) er
inspirert av disse tankene og oppdagelsene og søkte grunnstrukturene bak. De søkte bak det synlige til de abstrakte tankeformene som grunnstrukturene bak virkeligheten. Slik utfyller kust og vitenskap hverandre.

Hulemaleirene begynte med en åndelig tilnærming til virkeligheten. De malte jakten og de varen del av dyret, jakten ville gå godt når blidet kom på veggen. Vi mennesker er en del av noe større enn oss selv og for å komme til en erkjennelse av det trenger vi både kust og vitenskap. Og vi trenger en bevisstgjøring.
Bevisstgjøring på at verden er i endring. Verden utenfor rammen skal tas hensyn til, en begynnelse til å få dette til er bevisstgjøring, fokus og en vilje til å sette dete ut i handling.

Som landskapsarkitekt skal jeg jobbe med menneskers omgivelser og legge strukturer til rette. jeg skal møte mennesker i ulike samfunn og gjøre noe med deres hverdag. Analyse er en tilnærmingsmåte jeg har lært på universitetet, men livet har lært meg at for å fange det foranderlige i samfunn og mellom mennesker, er det i tillegg andre tilnærmingsmåter å bruke. Jeg gleder meg til å finne mer ut av dette, gjerne med hjelp og i alle fall med dialog.