KUNST OG VITENSKAP

Virkeligheten!

Hva er det? Hvem vet det? Er det noen som har mer rett enn andre?

Jeg er djupt facinert over hva tenkologien har brakt fram, jeg er glad for mye av det vitenskapen har gjort opp gjennom tidene. Jeg er glad vi har inernett. Jeg er glad sykehus har tenkologi som kan hjelpe mennesker. Men jeg er ikke gald for at den(vitenskapen) skal ha monopol på hva som er sant.

DEN MÅLBARE VERDEN. Det er to ting. Vi lever i et samfunn hvor argument som 'økonomisk lønnsomt' og 'vitenskapelig bevist' gjør at mennesker nikker og hører etter. Men det er rammer som vi selv har satt oss inn i. Det er en struktur som vår vestlige, del av verden styres av- og forsåvidt en større og større del avverden. Det er ikke dermed sånn at disse tunge samfunnsstrukturene har rett.

Det finnes en verden utenfor rammen som samfunnet vårt er bygd opp i. Det finnes mysterier. Det finnes kjærlighet. Det finnes ånd. Det finnes eksistens og det finnes bevissthet. Det finnes intuisjon og det finnes følelser. Listen kunne vært lengere og annerledes. Men poenget er at det finnes en virkelighet vi ikke kan måle.

DEN IKKE MÅLBARE VERDEN, det utenfor ramma er like virkelig som verden innenfor. Det er bare vanskelig for oss å snakke om det, i alle fall og gjøre den delen av livet som en like gyldig og like verdig del som det økonomisk lønnsomme og vitenskapelig beviste.

Hvorfor? Menneskesyn: dette blir et eget tema på et seinere innlegg. Men kort; så har mennesket fjernet seg fra troen på at Gud/ånd fantes i alt og dermed hadde et annet forhold til 'alt'. Denne løsrivelsen har bare eksistert i noe hundrede år, mens mennesker har levd med en annen måte å omgåes på i titusener av år.

Vitenskapen er med på å bygge opp under dette. Den ser virkeligheten ved å ta en del ut av helheten, undersøke den også kalle det man fant for bevist. Men vi har gang på gang sett at dette endrer seg. (også et tema; utviklingen av teorier om hvordan verdensrommet ble til)

Språket er og en hindring i å kommunisere det som står utenfor rammen. Språket brukes og tl å måle mennesker, samfunn og hendelser. Hvilke ord vi bruker, hva vi legger i de ordene forteller mye om forståelsen vi har. Også de ordene vi bare bruker for oss selv, er med på å låse virkelighetsoppfattelsen. Derfor er følelser, intuisjon, kjærlighet, ånd, enda vanskeligere å fange med ord enn det konkrete. Det er det umiddelbare før vi setter ord på det som kanskje er det nærmeste vi kommer sannheten.

Se for deg noen blinde mennesker undersøke en elefant med hendene sine. Noen tar tak i foten og beskriver den som ru og rynkete. En annen når den ene støttanna og sier det han undersøker er hardt og glatt. En tredje tar tak i halen og sier den er tynn og hårete. Alle har beskrevet sannheten. Er du uenig i det? Sannhet er noe som er ditt og som er en del av det store bildet.

En bøkestamme; finnes det noe nærmere en elefant i Norge?

UNDERSØKELSE AV VIRKELIGHETEN. Så til punkt nummer to: Kunsten og vitenskapen to måter å undersøke virkeligheten på. Den ene har ikke mer rett enn den andre. Men noen ganger er det mer gangbart å ta vitenskpen i bruk, andre ganger trenger vi kustens stemme for å forstå og kommunisere verden vi lever i.

MOTPOLER. Noen ser kust og vitenskap som motpoler, men begge tar utgangspunkt i å undersøke noe de ikke har svaret på enda. Nysjerrighet, en ide, ønske om nyskapning og det å ligge foran nåtiden er en drivkraft i begge tilnærmingsmåter.
Vitenskapen har brukt for det intuitive i kunsten for å skape noe nytt og kunsten har brukt redskaper som vitenskapen har utviklet og økt uttrykksmulighetene gjennom det. Det er da nærliggende å tenke på animasjon og datakunst. Men og røntgenfotografiet, som søkte etter det som ikke var mulig å se med det blotte øyet førte til en ny søken blant kunstnere. Atomteorien og relativitetsteorien beviste at verden er annerledes enn slik den fremtrer. Dette gav inspirasjon til en oppblomstring av å søke det ukjente i billedkunsten.

Kunstnere som Kandinsky og andre (Kupa viser astrallegemer, Malevitsj viser indre balanse og Mondrian skreller vekk nesten alt og fyller bildene med lys) er
inspirert av disse tankene og oppdagelsene og søkte grunnstrukturene bak. De søkte bak det synlige til de abstrakte tankeformene som grunnstrukturene bak virkeligheten. Slik utfyller kust og vitenskap hverandre.

Hulemaleirene begynte med en åndelig tilnærming til virkeligheten. De malte jakten og de varen del av dyret, jakten ville gå godt når blidet kom på veggen. Vi mennesker er en del av noe større enn oss selv og for å komme til en erkjennelse av det trenger vi både kust og vitenskap. Og vi trenger en bevisstgjøring.
Bevisstgjøring på at verden er i endring. Verden utenfor rammen skal tas hensyn til, en begynnelse til å få dette til er bevisstgjøring, fokus og en vilje til å sette dete ut i handling.

Som landskapsarkitekt skal jeg jobbe med menneskers omgivelser og legge strukturer til rette. jeg skal møte mennesker i ulike samfunn og gjøre noe med deres hverdag. Analyse er en tilnærmingsmåte jeg har lært på universitetet, men livet har lært meg at for å fange det foranderlige i samfunn og mellom mennesker, er det i tillegg andre tilnærmingsmåter å bruke. Jeg gleder meg til å finne mer ut av dette, gjerne med hjelp og i alle fall med dialog.