M A T, E T I K K & P O L I T I K K

Vi er blitt vant til at maten koster lite i forhold til inntekten vår. En tur i butikken viser at hyllene er fylt med billlige First price produkter, kjeks fra USA, kjøtt fra Brasil, tapas fra Spaina, en liter melk koster like lite nå som for 15 år siden. Du er nok ikke dummere enn at du skjønner hvor jeg vil med dette? I alle fall når du ser på overskriften på innlegget.


Er billig mat billig?

DEN BILLIGE MATEN I BUTIKKEN LYVER:. Den sier inenting om:

• tyning av jorda med tunge maskiner, sprøyting og kunstgjødsel
• uetisk dyrehold
• menneskersom i ulike deler av verden blir utnyttet som underbetalt arbeidskraft i jordbruk og matindustri
• prisen vi betlaer for å spise mat som er næringsfattig eller dirkete skadelig

OVERVEKT OG NÆTINGSINNHOLD. Jeg har og skrevet et innlegg om grisen. Den var feitere når jeg var liten. Nå er grisen blitt slanka og det på grunn av fokus på overvekt i vår del avverden. Tall fra WHO sier at nettoppovervekt er det største helseproblemet verden står ovenfor. Jeg er ingen ernæringsekspert, men noe sier meg at overvekt og kan komme av feilernæring fordi kroppen da er i ubalanse.

Derfor undrer jeg meg over hvorfor vi, som en kritisk forbrukergruppe, ikke stiller spørsmål om næringsinnhold i maten. I en radiokåseri forteller Astid Brekken om en en sammenlignende analyse av 27 grønnsaker og kornslag fra 1940 til 1991 som viser at maten har blitt tyna for næring. Vitaminer, mineraler og sporstoff er dratisk gått ned. For å kompensere dette fallet må man tilføre gjødsle til jorda.

ØKOLOGISK GJØDSEL Det er utviklet økologisk gjødsel som gir like mye næring i 100g poteter som i 500g poteter, dyrka på konvensjonell måte. Men skal det bli utbredt må forbrukerene stille krav. Stille krav til næringsinnhold, at maten vi spiser er god og etisk i forhold til både dyr og mennesker og moder jord.

CO2 OG LANDBRUK Den billige maten forteller heller ikke noe om er hva oljen har gjort med landbruket. Maskiner, kunstgjødsel, sprøyting, transport og pakking har ført til en økning av CO2 utsslippene knytta til matproduksjon og slag. I dag bruker vi 10 kalorier fossilt drivstoff for å produsere en kalori supermarkedsmat. I 1940 brukte vi en kalori fossilt drivstoff for å produsere 2,3 kalori mat. Vi spiser olje og spyr ut klimagasser

LANDBRUK. Hva slags jordbruk de ulike landene satser på er ikke tilfeldig, statlige regler og tilskudd styrer den enkelte bonde, mens den mektige matindustrien presser på for å oppnå en grenseløs global salgsarena. Denne tida med nesten religiøs tro på markedsliberalisme har det vært blafemisk å mene at det er heldig for det enkelte land å ha selvforsyning av mat. Noe som har vært størst til skade for utviklingsland. Land som har blitt rike, har hatt en fase hvor de verna om sitt eget landbruk. I en tid med både klimaendring og økt folketall i verden er det hensiktsmessig og holde oppe og øke det enkeltes land selvforsyning.

Hans Peder Brekk, landbruksminister, har uttalt at i løpet av 20 år skal vi i Norge kjøpe norsk mat. Det vil da si at vi skal fjerne oss fra den masseproduserte og langtransporterte maten. Det er meingsløst og sende kjeks halve kloden rundt, det er mer efektivt å utveksle oppskrifter. Spise god mat er en forutsetning for god helse. Steinalderdietten er den dietten mennesket har levd på lengst. Bondekosten var kanskje heller ikke så gal, selv om den ikke inneholder så mye frukt utenom epler, pærer og plommer. Så er det da og annerledes å spise ananas der ananasen vokser, enn ananas som er dyrka på store plantasjer, på utarma, kunstig gjødsla jord, som er plukka før den er ferdig moden, frakta med fly eller båt og modna på kjølelager. Kanskje er ikke det fremtiden?

NÆRHET. Forhåpentligvis er fremtiden nærhet til produketene, en visshet om at maten er full av næring, at ferskpressa juice er fersk og at vi vet noe om produksjonsmåte, forssilt brennselsforbruk, gjødsling og sprøyting, om kjøtt; foring av dyr, etisk dyrehold, forhold på slakteri. Mat som ikke er dyrka på store plantasjer der mennesker som har lite fra før, kunne utnytta jorda og dyrket sin egen mat. Sunn og etisk mat på alle måter. Kanskje er det ikke så fjernt å tenke grønnskasdyring i byene. Verne om og benytte den jorda vi har på en mest mulig helhetlig måte.

HVOR BILLIG ER DEN BILLIGE MATEN? Vi går inn i en tid med tradisjoner, det er ikke til å komme bort fra; de fleste juletradisjonene våre handler om mat. Det florerer med matoppskrifter på sylte og leverpostei, julekaker og hvordan man skal steike ribba. Ribba som vi vil ha billligst og best mulig, men jeg spør deg igjen, hvor billig er den billige maten? Er du villig til å betale mer? Vi trenger både debatt og handling i forhold til dette.