K A N P O L I T I K K E N D Ø D ?

Jeg var på litteraturhuset, etter å ha brukt fem timer på to kaffeer med en venninne. Det var gode fem timer.

Der lå det en bok på bordet i nordvestre hjørne; Hvordan er det med Norsk politikk. Under titel Dikt.

Det jeg så og leste var: Hvordan er det med Norsk politikk. Undertittel: Død.

Og dette har jeg ikke sagt så mye om enda, men jeg opplever ofte, at ting jeg får en innskytelse på eller en tanke om, stemmer. Ha, tenk om det stemmer!! Hva om norsk politikk dør? Og om all politikk dør og blir borte? Hva skjer med et land da? hva skjer med verden? Jeg er tom, noen innslpill på det?

Men om jeg tenker død i betydningen transformasjon blir ikke tanken fullt så fjern. Nåtidige verdensomspennedne systemer blir erstattet med organisasjoner som jobber på tvers landegrenser, med utgangspunkt i enkeltindividers og enkeltgruppers rettigheter. Alle med en grunntanke om at alle er likeverdige. Ville fordelingsresultatet mellom moder jords goder se annerledes ut da? Strukturen i samfunnet ville endre seg, fokuset ville endre seg. Dette skal jeg spekulere mer på.

Jeg trenger hjelp. Blir dere med på en tankedugnad? Hva gjør man i et intersseorganisasjonssamfunn med penger, lover og relger, er overordna belutinginer en saga bott? Kan politikken dø?

Jeg vet at når det gjelder byutvikling og boligbygging i f.eks. nederland, så har bydelsutvalgene det siste ordet. Og det er heller ikke uvanelig med Charetter; der fagfolk inviterer brudere/bydelsborgere/de ombyggingen gjelder med på en fire dagers intnsiv planproseess, hvor alle kan komme med innspill på det som angår dem.

Her til lands har miljøverndepartementer kommet med en stedutviklingsveileder, hvor de anbefaler brukermedvirkning. borgerne gis mulighet til å bli hørt direkte. noen tar en avgjørelse, men gjennom prsessen blir det klargjort, hvorfor det endelig resultatet blir slik.

Når belutningen blir tatt i fora nærmere de den gjelder får man en sterkere forankring i folket. Det gir større ansvarlighet og mindre fremmedgjøring. Alle har rett til å ha innflytese over egne liv!!

Jeg viser til innlegget Grisen og Mat, etikk og politikk, hvor jeg endte opp med en tanke om bakgårdsgiset og neper på løvebakken. Jeg konkluderer her med: jeg er ikke så sikker på at fremtiden er å sende politikere rundt omkring i verden, det er mer effektivt å la menneskene som kjenner sin egen situasjon på kroppen får bestemme. Nærhet til prosessen, nærhet til livet og nærhet til seg selv. Hvordan transformere politikken?